Hva er aortakoarktasjon? Aortakoarktasjon er en innsnevring i en bestemt del av aorta, karet som forlater hjertet og fører oksygenrikt blod til kroppen. På grunn av innsnevringen kan hjertet måtte arbeide hardere enn normalt for å få blodet ut til kroppen. Særlig i alvorlige tilfeller kan det hende at ikke nok blod når kroppens nedre deler. Aortakoarktasjon er en av de medfødte hjerte- og karsykdommene. Mens milde tilfeller kanskje ikke gir symptomer på lenge, kan alvorlige innsnevringer være livstruende i nyfødtperioden. Hvorfor oppstår aortakoarktasjon? Aortakoarktasjon er et strukturelt avvik som oppstår under babyens karutvikling i mors liv. Den nøyaktige årsaken til sykdommen er ikke alltid kjent. Den kan forekomme sammen med enkelte genetiske tilstander og andre medfødte hjerteavvik. Særlig hjerteklaffavvik, som en bikuspid aortaklaff, kan forekomme sammen med aortakoarktasjon. Hva er symptomene på aortakoarktasjon hos barn? Symptomene kan variere etter graden av innsnevring i aorta og barnets alder. Hos nyfødte og spedbarn: - Rask pust og pustevansker - Tretthet under mating - Kraftig svetting - Blekhet og kraftløshet - Kalde ben - Svake lyskepulser - I alvorlige tilfeller sirkulasjonsforstyrrelse og sjokk Hos eldre barn: - Høyt blodtrykk - Hodepine - Rask tretthet - Smerter i bena under fysisk anstrengelse - Svakhet i bena - Brystsmerter eller tungpustethet Hos noen barn kan sykdommen oppdages ved en rutineundersøkelse når man finner høyt blodtrykk i armene og lavt blodtrykk i bena. Hvordan diagnostiseres aortakoarktasjon? Ved diagnostisering av aortakoarktasjon brukes fysisk undersøkelse og bildediagnostiske metoder som utføres av en spesialist i barnekardiologi. 1. Fysisk undersøkelse og blodtrykksmåling Blodtrykksforskjellen mellom armer og ben vurderes. Svake lyskepulser kan være et viktig funn. 2. Ekkokardiografi (EKKO) Hjertets oppbygning, innsnevringen i aorta og blodstrømmens tilstand undersøkes ved hjelp av ultralyd. 3. Hjerte-CT (CT-angiografi) Den kan brukes til å avbilde aortas anatomiske oppbygning og innsnevringens plassering i detalj. 4. Magnetisk resonans (MR-angiografi) Den hjelper til med å vurdere aorta, særlig hos eldre barn og ved langtidsoppfølging. 5. Hjertekateterisering Den kan ved behov brukes til å vurdere trykkforskjellen inne i karet og til å gi behandling i samme seanse. I hvilke situasjoner krever aortakoarktasjon behandling? Beslutningen om behandling bestemmes ut fra innsnevringens alvorlighetsgrad og dens virkninger på blodsirkulasjonen. Inngrep kan særlig være nødvendig i følgende situasjoner: - Alvorlig innsnevring i aorta - Tydelig blodtrykksforskjell mellom armer og ben - Utvikling av høyt blodtrykk - Trykkbelastning på hjertets venstre kammer - Tegn på hjertesvikt - Utilstrekkelig blodforsyning til kroppens nedre deler Hos nyfødte med alvorlig koarktasjon kan akutt behandling være nødvendig. Hvilke behandlingsmetoder finnes ved aortakoarktasjon? Ved aortakoarktasjon er hovedmålet å forbedre blodsirkulasjonen ved å utvide den innsnevrede karstrekningen. Behandlingsmetoden bestemmes ut fra barnets alder og vekt, innsnevringens anatomiske egenskaper og allmenntilstand. 1. Kirurgisk behandling Kirurgisk behandling kan særlig foretrekkes hos nyfødte, små spedbarn og barn med visse anatomiske egenskaper. Under operasjonen kan den innsnevrede karstrekningen fjernes og de friske karendene sys sammen. Hos noen pasienter kan aorta måtte bygges om eller utvides. Valget av kirurgisk metode gjøres ut fra innsnevringens lengde og de hjerteavvikene som forekommer samtidig. 2. Ballongutvidelse Ved denne metoden plasseres en spesiell ballong i det innsnevrede aortaområdet ved hjelp av et kateter som føres frem gjennom karet i lysken. Karet utvides ved at ballongen blåses opp, og målet er å forbedre blodstrømmen. Ballongutvidelse kan særlig brukes hos noen barn som får en ny innsnevring etter operasjon. 3. Innsetting av stent Hos barn av passende størrelse og hos ungdommer kan en stent settes inn i den innsnevrede delen av aorta. Stenten støtter karveggen og hjelper til med å holde åpningen åpen. På grunn av barns vekst er imidlertid ikke stentinnsetting egnet for alle aldersgrupper. Stenten kan måtte utvides på nytt i senere perioder. Er operasjon av aortakoarktasjon risikabel? Operasjon av aortakoarktasjon er et viktig karinngrep som utføres av erfarne team innen barnehjertekirurgi. De kirurgiske risikoene varierer etter barnets alder, sykdommens alvorlighetsgrad og medfølgende hjerteproblemer. Mulige komplikasjoner er blant annet blødning, infeksjon, ny innsnevring i karområdet, utvidelse av karveggen og i sjeldne tilfeller problemer med blodforsyningen til nerver eller ryggmarg. I dag oppnås gode resultater hos mange barn takket være avanserte kirurgiske teknikker. Rekonvalesensen etter behandling av aortakoarktasjon Etter behandlingen vurderes barnas blodtrykk, hjertefunksjon og blodstrøm i aorta regelmessig. Under rekonvalesensen: - Måles blodtrykket i armer og ben. - Kontrolleres hjertefunksjonen. - Overvåkes blodstrømmen i aorta. - Brukes blodtrykksmedisiner ved behov. - Følges barnets vekst og utvikling. Etter kirurgisk behandling eller behandling med kateter kan rekonvalesenstiden variere etter hvilken metode som er brukt. Kan barn leve normalt etter behandling av aortakoarktasjon? Etter vellykket behandling kan mange barn vise normal vekst og utvikling. Barna kan fortsette skolegangen og delta i fysiske aktiviteter i tråd med spesialistens vurdering. Etter behandlingen kan imidlertid høyt blodtrykk vedvare hos noen pasienter, eller en ny innsnevring av karet kan utvikle seg i senere år. Derfor er livslang kardiologisk oppfølging viktig selv om behandlingen har lyktes. Hvorfor er tidlig diagnose viktig? Hvis aortakoarktasjon ikke oppdages tidlig, kan den forårsake alvorlig trykkbelastning på hjertet og sirkulasjonsforstyrrelser. Særlig hos nyfødte kan det være livreddende å oppdage en alvorlig innsnevring av aorta i tide. Takket være tidlig diagnose kan riktig behandlingsmetode bestemmes og komplikasjoner som kan oppstå i hjertet og andre organer forebygges. Husk: Aortakoarktasjon er en alvorlig medfødt hjertesykdom som kan holdes under kontroll med tidlig diagnose og riktig behandling. Inngrep i rett tid og regelmessig livslang oppfølging er av stor betydning for at barna skal kunne leve et sunt og aktivt liv.